
REISEN TIL JORDEN
De er på vei ut i det uendelige universet og han ser kun mørke i alle retninger. Her får man virkelig føle på ensomheten, tenker han. Hva om han aldri får sett foreldrene sine igjen? De er jo tatt til fange på hjemplaneten, som han nettopp flyktet fra! Og hva er dette med stjernebror? Han hadde vel ikke noe bror? Og hvor var han på vei nå? Ja, det var mange spørsmål.
Aurora merker at Altar er urolig og bryter inn:
"Ikke være redd Altar. Via det Kosmiske frekvens-nettet har jeg allerede funnet ut hvor stjernebroren din er, og det er dit vi er på vei. Planeten heter Terra 3, den tredje planet fra SOL. Det er langt, vi må aktivere den elektromagnetiske hyper-rom motoren!" Plotter inn Jordens adresse: 7.5.3.84.70.24.606



Aurora kunne flytte seg fra et sted til et annet helt umiddelbart ved å bruke hyperdriven. Om de skulle reist i lysets hastighet fra Erra til Jorden, så hadde det tatt 440 år å reise dit. Men ikke i nå. Plutselig kommer et voldsomt lysblink, og det neste han ser er en planet som ligner litt på Erra i det fjerne.
-Er vi fremme alt? spør Altar?
-Ja, sier Aurora.
Planeten blir større og større jo mer de nærmer seg, og plutselig er de inne i jordens atmosfæren. Man skulle tro at det ville bli veldig mye bråk og flammer slik som en meteor styrter mot jorden, men det skjer ikke. De justerer bare tetthetsfrekvensen på fartøyet og dermed flyr de smooth gjennom skyene. Men så treffer de noe...
Bang!


NØDLANDING
Oi oi som det rister og bråker i det de suser nedover! Det er vanskelig å holde seg fast. Alarmen går! bæbu bæbu… Aurora sier rolig: Vi må nødlande. Hyperdriven er ute av drift. Bremsene ustabile!
-Hjelp! Må vi virkelig nødlande? roper Altar.
Aurora jobber på spreng for å få tilbake kontroll. De stuper nedover i en rasende fart! Aurora klarer heldigvis å styre ned mot et åpent område.
- Hold deg fast! Det blir en hard landing! sier Aurora! Rett før de er i ferd med å kræsje, klarer Aurora å gjenvinne kontrollen.
Så lander de trygt på bakken!
Men hvordan er tilstanden til Aurora og hvor var de hen?
Hyperdriven min er defekt. Vi er fast her på jorden inntil videre. Reising lokalt på jorden vil fungere. Over og ut! -Sier Aurora
Men husker du at Jax var midt oppe i noe rare greier...
Jax hadde jo sneket seg ut av vinduet, fordi han var så nysgjerrig på hva det som lyste på skoleplassen. Han lister seg forsiktig nærmere og gjemmer seg bak en busk bare 10 meter unna. Det er røyk og lys...
Men han føler seg modig og begynner å gå mot UFOen. Hjertet dunker ekstra fort nå....


FØRSTE KONTAKT
Han ser døren åpne seg og en gjennomsiktig trapp dukker opp. Han ser en fot gjennom tåken, og en fot til. Ut kommer det en fortumlet blond gutt med en blå drakt. De stopper og ser lenge på hverandre.
-Lurer på om han er norsk eller svensk? Skal ikke gutten si noe tenker Jax.
De er bare noen meter unna hverandre. Jax ser på han og plutselig er det som han mottar en klar og tydelig beskjed.
«Jeg heter Altar og er fra planten Erra. Ikke vær redd. Jeg trenger bare hjelp til å finne min stjernebror. »
Jax syns det var en merkelig måte å snakke med noen på. Gjennom tanker lissom. Men mor og far har lært han at man alltid skal hjelpe folk i nød, så han går forsiktig nærmere Altar og sier: Jeg heter Jax, og jeg kan hjelpe deg, jeg.


Jax smiler og strekker ut hånden for å hilse. Han får ikke noe ustrakt hånd tilbake. De er vel ikke vant til å håndhilse tenker han. Jax er litt redd og usikker samtidig som han føler det ikke er farlig. Altar ligner faktisk ganske mye på han, men håret er forskjellig. Det lange lyse håret synes han er tøft.
Altar trykker hånden sin på brystet og lukker øynene. Plutselig blir UFOen helt usynlig.
-Oi, kult! Den ble usynlig! utbryter Jax!
Altar sender en ny beskjed via tankene, og denne gangen forteller han hva som har skjedd på hans planet og at han må finne sin bror i stjernene. Videre forteller Altar hvorfor de kom hit til jorden. Han forteller om invasjonen og flukten, at det finnes mennesker mange steder i universet, og at alle er i slekt med hverandre. Jax kan nesten ikke tro det han nå får høre. Drømmer han? Er dette virkelig? Mennesker andre steder i universet? Jax visste ikke engang at det fantes liv på andre planeter han. Jax blir stille og vet ikke helt hvordan han skal reagere.

Men sover dere slik som vi gjør? Altar nikker og smiler. Ja, du kan godt sove på rommet mitt hvis du vil. Kom!
På vei tilbake tenker Jax på om det er noe annet Altar kanskje kan gjøre? Har han noen superkrefter mon tro? Altar leser selvfølgelig tankene hans og sender straks over et svar.
-Jeg kan lese tankene dine, så du klarer iallefall ikke å lyve til meg. Jeg kan også se i mørket, og jeg hører utrolig bra! Det er flere ting, men det vil jeg ikke fortelle deg ennå, smiler han
-Kult, sier Jax litt forsiktig. Nå ble han faktisk litt misunnelig på Altar.
Tilbake ved huset igjen, sniker de seg inn vinduet slik at foreldrene ikke hører noe. Tenk å ha fått et rom-menneske på overnatting tenker han.. Det er det ingen i klassen som har hatt før? Og det var jo nettopp det det var, et rom-menneske, ikke romvesen.
Før Jax sovner, kan han ikke slippe tanken om at han kan være broren han leter etter… De var jo ganske like. Kanskje de til og med er tvillinger? Håper det, tenker Jax, for Altar virker jo så kul. Akkurat en slik bror har jeg lyst på...

Neste morgen spretter Jax opp av sengen! Det er Lørdag og fri. Klokken er 08.00. Hvor er Altar tenker han? Det ligger ingen i gjestesengen. Har jeg drømt alt? Jax hører mamma og pappa romsterer nede på kjøkkenet, så han kjapper seg ned trappen for å se om Altar er der. Men nei, borte var han...
Hør, hør! Vet dere hva? Jeg hadde en så rar drøm, sier Jax. -MMM..? mumler pappa og tar en slurk av kaffen sin.-Ja jeg drømte at jeg traff en gutt fra en annen planet..Han leter faktisk etter broren sin her på jorden, sier Jax. Pappa er inne i sin egen boble og hører som vanlig ikke etter.Jaja, det er vel egentlig like greit å holde det for meg selv, tenker Jax og går bort til vinduet.
Hva er det han ser ute på den store gressmatta? Et stort mønster? Dette lignet en kornsirkel, sånn som de hadde snakket om på TV en gang. De snakket om at det var UFOer som hadde laget dem, men det var visst bare tull.
Han tar frem kikkerten! Der er Altar og Aurora allerede på plass for å undersøke mønstret. Da var det jo ingen drøm! Jax griper jakka og løper ut døren og ned til sletta!

"Se Jax, det er en beskjed fra mine foreldre!"
-Vent litt, kan Altar snakke nå plutselig? -Tenker Jax.
Altar...Når lærte du deg å snakke? -spør han forfjamset!
-Sorry, men jeg har kunnet det hele tiden, -sier han og smiler lurt.
-Jeg ville bare sjekke om du forsto tankebeskjedene mine.
Jax smiler tilbake og gir han en high five, men det forstår ikke Altar.
Altar forteller entusiastisk at kornsirkler er beskjeder som sendes gjennom det kosmiske internettet vises som flotte mønstre i åkeren. Menneskene klarer som regel ikke å forstå hva de egentlig betyr.
Men det gjør Altar: Dette er en spennende beskjed! Altar begynner å tydingen.


Beskjeden lyder som følger:
"Dracoene kan ikke beseires med våpen.
Kun kjærlighet fra 10 000 mennesker kan.
GIZAPYRAMIDE AKTIVERT - Kanal lukkes"

-Johoo! Det betyr at jeg er din stjernebror da! Jeg bare visste det! -utbryter Jax!
Men hva betyr det å være stjernebrødre egentlig?
-Det betyr at vi har levd mange tidligere liv sammen på andre planeter, -forklarer Altar.
-Men har vi levd før?
-Ja vi har levd veldig mange liv før og på forskjellige steder. Det sier foreldrene mine iallfall, men jeg husker ikke ikke noe av det.
Jax har lagt merke til symbolet som Altar har på brystet.
Det har begynt å endre farge inni mellom.
Dette merket kalles for "Pleiade hjertet", sier Altar. Alle som bærer dette
har levd i Pleiadene en gang tidligere. Emblemet har blitt hvitt nå fordi vi har funnet hverandre.
Den respondere på mine følelser fra hjertet. Når jeg er glad blir den hvit, og
sort når jeg er trist.
Jax strekker ut hånden, han vil ta på merket. Det virker som det gnistrer ekstra når han kommer borti den.
-Er symbolet magisk eller?
-Nei, men jeg er bare så glad for å ha truffet deg, Jax! Men vil du hjelpe meg å redde Erra?
Vær så snill! Du kan være nøkkelen til å redde hele planeten og mine foreldre!
Jax føler seg plutselig veldig spesiell, sier med et stort smil:
-Ja, så klart kompis! Jeg elsker jo eventyr. Jeg tipper at eventyr med deg er ganske kule!
Altar smiler, og knytter neven for å gi knoke.



Kornsirkelen snakket om GIZA, kanskje vi skulle tatt en tur til Egypt? Hva synes du Altar?
-Ja det var det jeg skulle si! Du vet Jax, at pyramider er så mye mer enn et sted der faraoer blir begreavet. De ble bygget sammen med noen utenomjordiske raser for mange tusen år siden. De brukte teknologi dere ikke har i dag. Teknologi som kan løfte steiner som veier over 70 tonn.
Jeg skal si deg en hemmelighet. De brukte anti-tyngdekraft teknologi. Man kan få alt til å sveve, sier Altar og smiler lurt.
Oi! rått altså! utbryter Jax!
Pyramider har også noen andre hemmelige krefter, noen som på en måte forbedrer oss. For kunne vite hvordan vi skal redde Erra må vi begynne med pyramidene og vi må dra med en gang! sier Altar! Så går de mot Aurora!

Wow! Tenk å få være inni ekte UFO!
De går inn i romskipet gjennom et hull på undersiden. Det ser annerledes ut inni en han trodde. Det er akkurat som om alt blir skåret ut av et stykke plast og smeltet bittelitt slik at alle kanter er myke og avrundede. Dessuten virker den mye større inni en man skulle trodd. Det er ingen sikkerhetsbelter eller motor!
-Hvordan funker skipet da?- spør Jax.

Jax holder seg fast mens Altar putter hånden sin inn i en hull ved stolen og lukker øynene sine. Så fyker de opp i luften, men merkelig nok føles ingen gravitasjonskrefter selv om de raskt akselererer til over 37 000 km / t - Turen skal kun ta noen få minutter.
